Maling av varmforzinket stål – Duplex  – har blitt mer og mer aktuelt for å oppnå ytterligere korrosjonsbeskyttelse. Duplex fordobler levetiden og setter farge på tilværelsen!

Mange beregninger har vist at et såkalt duplexsystem er den mest kostnadseffektive måten å beskytte stål på med hensyn til livslengde frem til første om-maling. Selv om varmforzinking alene som oftest gir en tilfredsstillende korrosjonsbeskyttelse, kan det enkelte ganger være ønskelig å forsterke denne i særlig aggressive miljøer. Dette kan for eksempel være aktuelt hvis fremtidig vedlikehold er besværlig og kostbart å utføre, eller om zinkbelegget er tynt som på tynnplater.

Estetiske grunner – å overføre den mattgrå zinkoverflaten til et mer fargeglad utseende – kan være en annen grunn. Flere grunner kan være varsel- og vernemerking, kamuflasje eller beskyttelse mot galvanisk korrosjon når det varmforzinkede stålet kommer i kontakt med andre metaller som for eksempel kobber.

Fyret Pater Noster er en av Sveriges første duplexbehandlede konstruksjoner. Den ble varmforzinket i 1868, og ble deretter malt.

Levetid for et duplexsystem

Et duplexsystem har som regel meget lenger levetid enn summen av levetiden for beleggene hver for seg. Hollandske undersøkelser (van Eijnsbergen, J F H: Moderna enskiktsfärgsystem för varmförzinkade stålytor. Varmförzinkingstekniska Konferensen 1974) viser at systemets levetid kan beregnes etter formelen:

LT =K(LZn+LM)

Der
LT = duplexsystemets levetid i år
LZn = zinkbeleggets antatte levetid i år i det aktuelle miljø.
LM = malingsbeleggets antatte levetid i år i det aktuelle miljø når det er påført direkte på stål. K = miljøavhengig synergifaktor som kan settes til:

1,5 Når systemet eksponeres i miljø klasse C 5, eller er permanent ned senket i sjøvann.

1,6 – 2,0 For eksponering i miljøklasse C3 – C4, eller når våttiden for systemet er mindre enn ca 60%.

2,1 – 2,3 Ved eksponering i miljøklasse C2.

Hvordan denne synergieffekten oppstår fremgår av bildet nedenfor. Forutsetningen er imidlertid at malingsjiktet har en god og varig heftfasthet til zinkoverflaten. For å oppnå denne heftfastheten må zinkoverflaten rengjøres meget nøye og det må brukes riktig type maling.

Til venstre: Skjematisk bilde som viser hvordan mikrosprekker i malingsbelegg føre til underrusting og avflassing. Til høyre: Mikrosprekker i maling på zinkbelegg tettes av zinkens korrosjonsprodukter. Disse har mindre volum enn rust, og fører ikke til avflassing.

Maling på nyforzinkede, blanke overflater

Man tror at en blank zinkoverflate er tilstrekkelig ren til maling. Dette er ofte ikke tilfellet og resultatet blir mislykket. Fra et malingssynspunkt er en nyforzinket overflate et godt underlag bare hvis godset:

  • Ikke har vært avkjølt i vann. Skyllevann er ofte urent og forskjellige salter kan derfor bli liggende igjen og senere skade eller ødelegge heftfastheten for malingen som påføres.
  • Ikke har vært lagret inne i anlegget etter varmforzinking. Luften i et slik lokale inneholder større eller mindre mengder flussrøk som inneholder partikler som fester seg på zinkoverflaten og danner vannløselig overflatefilm.
  • Ikke lagres eller transporteres utendørs i fuktig atomsfære da faren for hvitrust er stor. Ikke lagres mer enn 6 timer mellom forzinking og maling.

Tiden avhenger selvsagt av hvor ren og tørr luften i lagerlokalene er. En ”fersk” zinkoverflate er altså ikke alltid så ren som man kan bli lurt til å tro.

Maling på eksponerte, matte overflater

Eksponerte, matte overflater er alltid overtrukket med korrosjonsprodukter. Sammensetningen av disse er vanskelig å bestemme. Som en tommelregel skal man gå ut fra at de inneholder vannløselige eller t.o.m. hygroskopiske salter, og følgelig er et ”umulig” underlag for maling. Rengjøring kreves derfor alltid før maling av slike underlag.

Rengjøring og forbehandling før maling

All erfaring viser at en lett sandblåsing gir det beste underlaget for å gi malingen god heftfasthet på zink. Denne lette mekaniske bearbeidingen river bort alle korrosjonsprodukter og andre forurensninger – også de vannløselige. Hvitrustbeskyttelse og oljer av alle slag fjernes også effektivt.Dersom man ikke kan bruke sandblåsning anbefales følgende arbeidsgang ved industriell maling :

1. alkalis avfetting
2. omhyggelig skylling med vann (ikke etter triavfetting)
3. fosfatering (jern- eller zinkfosfat)
4. omhyggelig vannskylling
5. tørking
6. maling eller lakkering 

Ved manuell maling anbefales avfetting med emulgerende avfettingsmidler, gjerne kombinert med børsting eller sliping med nylonull. Omhyggelig vannskylling, helst med høytrykksspyling.

Valg av malingstype

I tilfeller der varmgalvaniserte overflater skal males, anbefales det at malingssystemene i NS -EN ISO 12944-5: 2018 vil bli brukt. Maling av varmgalvaniserte varer er oppgitt i Tabell D.1 Denne tabellen beskriver passende malingssystemer for korrosivitetsklasse C2 – C5, med forskjellige holdbarheter. Malingssystemene har betegnelsen “G” (galvanisert).

Pulverlakkering

Forskjellige typer pulverlakker brukes mer og mer på varmforzinket gods. Dersom det stilles spesielt høye krav på overflatefinish, slipes tagger og dråper på det varmforzinkede godset bort, før pulverlakkeringen. Slipingen gir også en meget ren overflate med god vedhefting. Godset går gjennom flere forbehandlingsbad før lakkering. Avfetting, skylling, etsning, skylling, fosfatering og forseiling er prosesser som kan være aktuelle. Deretter tørkes godset. Pulveret påføres elektrostatisk hvoretter det herdes i herdeovn.

Pinholes

Pinholes er små hull i lakksjiktet som kan være fra små ”nålestikk” til større porer. Pinholes er i det vesentligste et estetisk problem. Korrosjonsbeskyttelsen er allikevel god takket være zinkens gode beskyttende effekt. Hovedårsaken til dannelse av pinholes er eventuell fuktighet og hvitrust på zinkoverflaten som fører til gassdannelse ved herdingsprosessen.

For å unngå/redusere faren for pinholes bør følgende tas i betraktning:

  • Zinkoverflaten må være fri for forurensninger og ujevnheter.
  • Unngå å eksponere godset i fuktig miljø – unngå at det dannes hvitrust.
  • Velg riktig stål for varmforzinking – helst stål med lavt silisium innhold, under 0,03% – som gir en jevnere overflate., og motstår blåserensing bedre.
  • Kontroller at fosfatsjiktet, som påføres før pulver lakkeringen, er helt tørt.
  • Forvarm godset.
  • Bruk pulver av spesiell ”porekvalitet”, som mot virker dannelse av pinholes.
  • Bruk pulver med lav viskositet som flyter lettere ut.
  • Tykkere sjikt av pulverlakk kan i enkelte tilfeller gjøre at porene ikke kommer til overflaten, og derfor ikke gir noen synlige defekter.
  • Øk temperaturen langsomt når pulverlakken her des.

Forholdsregler ved duplexbehandling

Varmforzinkeren må på forhånd vite om godset skal ha duplexbehandling da dette stiller ekstra høye overflatekrav. Bruk fortrinnsvis stål som gir renzinksjikt ytterst (lavt silisiuminnhold) da dette tåler blåserensing best. Er det brukt silisiumtettet stål så informer malingsutførende om hvilke krav som stilles. Dersom duplexbehandlingen gjøres av andre enn varmforzinkeren, kontroller at riktig prosedyre og apparatur benyttes.

Pulverlakkert varmforzinket stål.