Lavtemperaturforzinking 440 – 470 ° C

Ved varmforzinking oppnås vanligvis et jevnt zinkbelegg som er blankt, zinkgrått, og uten de variasjoner som er beskrevet i de etterfølgende seksjoner under ”Varmforzinking – utseende og årsak”. Stålvalget, konstruksjonsutformingen, og håndterbarhet har stor betydning for resultatet. Zinkbadets temperatur er, av prosesstekniske årsaker, bare 20 – 25°C over zinkens smeltepunkt, så zinkbelegget størkner gangske rakst etter opptak fra zinkbadet. 

Årsak
Når stål eller støpegods dyppes i smeltet zink skjer en reaksjon, diffusjon, mellom zink og jern, og et belegg av jernzinklegeringer dannes i overflaten. Reaksjonshastigheten, og dermed beleggtykkelsen er, til en viss grad avhengig av dyppetiden.Ved opptak fra zinkbadet legger det seg et sjikt av ren zink på overflaten. Ved luftkjøling vil en del av renzinksjiktet omdannes til jernzinklegering. Ved større godstykkelser, og for reaktive stål, kan hele renzinksjiktet omdannes til legeringssjikt.Et renzinksjikt på overflaten gir en blank, skinnende overflate. Et legeringssjikt helt ut i overflaten gir et matt grått utseende. Stålets innhold av i første rekke silisium (kisel) (Si) og fosfor (P), øker legeringsdannelsen. Stål med Si+P fra 0,03 til 0,14 %, reagerer meget kraftig og kan gi tykke og sprø zinkbelegg (Sandelin effekten). Stål med Si+P < 0,03 % gir blanke belegg. Det gjør vanligvis også stål med Si+P > 0,15 < 0,20 %. Silisiuminnhold > 0,20 % øker reaksjonshastigheten, og økende Si innhold gir mer grå og matte belegg.Reaksjonshastigheten for silisium- og fosforlegert stål kan motvirkes ved nikkel tilsats, Ni, 0,05 – 0,07 % til zinkbadet. Legeringsdannnelsen kan også motvirkes med aluminium tilsats, Al, 0,1 – 0,2 %, med dette vil, for normal stykkgodsforzinking, medføre ubelagte, svarte, flekker på godsoverflaten. Maks Al-innhold i stykkgods bad er 0,007 %. Høyt Al-innhold i belegget øker også risikoen for hvitrustdannelse på beleggoverflaten.

Identifisering
Varmforzinkede belegg kjennes normalt igjen på sitt metallgrå, blanke utseende. Stål med silisiums- og fosforinnhold innen det angitte område vil normalt gi mattgrå overflater. Stål med Si > 0,20 kan gi delvis, eller helt grå og matte overflater. Sammensatte konstruksjoner med forskjellige godstykkelser kan få varierende utseende på grunn av ulik avkjølingshastighet. 

Høytemperaturforzinking 530 – 560 ° C

Varmforzinking i høytemperatur skiller seg ganske vesentlig fra lavtemperaturforzinking, både for legeringssjikt og beleggstykkelse. De etterfølgende seksjoner under ”Varmforzinking – utseende og årsak” gjelder kun for lavtemperaturforzinking, og ikke høytemperatur. Høytemperaturforzinking brukes normalt for smådetaljer i bulk, som skruer, bolter, muttre, spiker, m.m. som behandles i kurver, og sentrifugeres etter zinkdryppingen for å fjerne overskuddszink. Den høye temperatur gjør at overskuddzink lett slynges bort før belegget størkner.

Årsak
Ved drypping i høytemperaturbad dannes ikke zeta sjiktet i legeringssjiktet. Belegget blir derfor sjelden over 100 mikrometer tykt, og er som oftest gråmatt. Silisium- og/eller fosforinnholdet har ingen innvirkning på legeringssjiktets oppbygging. Dryppetiden har heller ingen vesentlig innvirkning på beleggtykkelsen. Etter sentrifugering avkjøles godset normalt først i luft før det vannavkjøles. Dette gir glatt og jevn overflate.

Identifisering
Høytemperaturbelegg gjenkjennes på sin glatte, mattgrå overflate.